Hva er greia med brokkoli og sulforafan?

Når vi spiser brokkoli, får vi i oss en rekke nyttige stoffer: fytonæringsstoffet sulforafan, ulike vitaminer og antioksidanter. Brokkoli inneholder blant annet vitamin A, C, K, E og folat (som er et B-vitamin), samt mineralene jern, kalsium, kalium, selen og magnesium. I tillegg finner vi antioksidanter som karotenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater i denne grønne favoritten.

Brokkoli er én av mange korsblomstrede grønnsaker. Blomkål, grønnkål, reddiker, brønnkarse og rosenkål hører også til denne familien. Alle korsblomstrede grønnsaker inneholder glukorafanin i bladene, stilkene og blomstene, og i brokkolispirer er det mye mer glukorafanin enn i de andre grønnsakene.

Når vi tygger eller kutter korsblomstrede grønnsaker, frigjøres enzymet myrosinase, som reagerer med glukorafanin og danner sulforafan. Uten tygging og kutting, ingen sulforafan.

Ernæringsfysiolog Samantha Martin og kollegene hennes (Martin, Kala, & Tollefsbol, (2017) har sett at sulforafan kan ha positive effekter på flere krefttyper, blant annet prostata-, lunge- og tykktarmskreft.

Stoffet kan blant annet:

• Hjelpe til med å ta livet av kreftceller (indusere apoptose)

• Hemme dannelsen av blodårer i svulster (angiogenese)

• Hindre spredning (metastaser)

En annen studie (Zhang, et al., 2022) antyder at sulforafan kan ha en gunstig effekt på trippel negativ brystkreft.

Men alle forsøkene er gjort i laboratoriet, ikke på mennesker. Vi vet derfor ikke om sulforafan har samme virkning på mennesker. For oss som lever med kreft, kan det likevel være verdt å tenke på brokkoli og brokkolispirer som et supplement til tradisjonell kreftbehandling.

Spirer av brokkoli har høyere innhold av glukorafanin (utgangspunktet for sulforafan) enn en fullvoksen brokkoli.